Jump-blues

Vi har tidligere tatt for oss Electric blues og Country blues, og skal nå ta for oss en litt mer ukjent blues-sjanger, Jump-Blues. Denne sjangeren er mer rask, og har et høyere tempo enn vanlig blues, noe som også kalles up-tempo. Denne sjangeren oppsto under 2. verdenskrig, da swingband hadde trange budsjett og de måtte kutte på instrumentutgifter. Nedskjæringen betydde at de måtte ha en mindre rytmeseksjon og bare en eller to sangere. De kompenserte for dette ved å spille hardere, raskere og villere versjoner av swingjazz. De inkluderte en form for blues, og dette førte til sjangeren «rhythm and blues», som senere utviklet seg til «rock and roll». Jump-blues ble utviklet videre, ved å innføre de gjenkjennelige saksofonlydene i tillegg til harde gitarlyder. Man vil kjenne igjen et jump-bluesband ved at de har et stort orkester med blåseinstrumenter, skrikende vokaler, intense saksofonsoloer, og morsomme og gærne sangtekster. Noe man kan høre i denne sangen, som er et eksempel på 50-talls jump-blues:

Man hører ikke så ofte jump-blues lenger, siden mange bluesband har gått over til andre sjangere. Allikevel kan man høre de karakteristiske jump-blueselementene i mye av moderne blues.