Bluesens opprinnelse

Tradsjonell blues

Blues var en av de aller første moderne populærmusikksjangerne, den var lenge forbundet med svart sørstatskultur, men har etterhvert fått fotfeste overalt, med undersjangre i alle verdens hjørner.

De blå djevlene

Mange mener at ordet blues stammer fra “blue devils”, som betyr melankoli og sorg. Første gang vi vet begrepet ble brukt var under George Colman’s farse Blue Devils fra 1798. Utrykket kan også stamme fra 1600-tallets England hvor det refererer til hallusinasjoner som følge av et stort alkoholinntak. Etterhvert har utrykket blitt synonymt med depresjon “To have the blues”. I enda større grad er det selvsagt forbundet med musikk. Første ordet kom på trykk i forbindelse med musikk var da “Dallas Blues” ble den første patenterte blues-komposisjonen.

De første bluesversene inneholdt oftest en enkelt linje som ble repetert flere ganger. Tekstene refererte ofte til det harde livet til den Afro-amerikanske befolkningen. Som foreksempel Blind Lemon Jeffersons “Rising High Water Blues” som forteller om Mississippis oversvømmelse:

“Backwater rising, Southern peoples can’t make no time
I said, backwater rising, Southern peoples can’t make no time
And I can’t get no hearing from that Memphis girl of mine.”

På norsk:

“Bakevja er på vei, folket i sør har dårlig tid
Jeg sa, bakevja kommer folket i sør har dårlig tid
Jeg kan ikke høre Memphis-jenta mi lenger”

Det var likevel ikke var tragedie å spore i tekstene, de kunne også være humoristisk og småfrekke:

“Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me,
Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me,
It may be sending you baby, but it’s worrying the hell out of me.”
“Rebecca, Rebecca, løft de store bena av meg
Rebecca, Rebecca, løft de store bena av meg
det får deg i gang, men jeg er bekymret som aldri før”