Blues på det blå lerret

Blues brothers Blues Brothers startet som en sketsj på Saturday Night Live av komikerne Dan Aykroyd og John Belushi. Da under artistnavnene Jake Blues og Elwood Blues, de deltok som gjester på musikalske gjester i programmet. Etterhvert steg populariteten til de to musikerne og bandet fikk et liv også utenfor programmet. I 1978 gav de ut albumet "Briefcase full of Blues" og i 1980 kom The Blues Brothers ut, en helaftens spillefilm basert på karrakterene.

Underdog-historie

Historien handler om fengselsfuglen Jake Blues som er ute på prøve. Han har fått for seg at han har et oppdrag fra gud, som går ut på å redde et katolsk barnehjem fra å bli lagt ned. For å klare det  er han avhengig av å skaffe 5000 dollar. Han er samtidig redd for å havne tilbake på den kriminelle løpebanen, derfor må han passe på at den nye planen holder seg helt innenfor loven. Jake Blues bestemmer seg for å samle sammen det gamle bandet, holde konsert og skaffe penger på denne måten. På forskjellige merkelige måter havner de to stadig i problemer. Hele tiden mens de er ute på sitt hellige oppdrag har de også politiet i hælene. Som om ikke politiet var nok, kommer de også på kant med en "mystery woman" som gjør alt hun kan for å stikke kjepper i hjulene på brødrene, i tillegg til å bli jaget av en gjeng nynazister og et country- og westernband. Filmen ble kraftig forsinket og forstyrret av John Belushis narkotikabruk og utilregnelige oppførsel. Samtidig var studioet svært bekymret for alle de dyre bilkræsjene i kombinasjon med at distributørene hadde liten tro på prosjektet og dermed vegret seg fra å kjøpe inn filmen. Da den først kom ut på markedet tjente den også svært lite penger i begynnelsen, men den tok seg veldig opp etterhvert og tjente 115 millioner dollar på kinovisninger i hele verden.

Bluesens opprinnelse

Tradsjonell blues Blues var en av de aller første moderne populærmusikksjangerne, den var lenge forbundet med svart sørstatskultur, men har etterhvert fått fotfeste overalt, med undersjangre i alle verdens hjørner.

De blå djevlene

Mange mener at ordet blues stammer fra "blue devils", som betyr melankoli og sorg. Første gang vi vet begrepet ble brukt var under George Colman's farse Blue Devils fra 1798. Utrykket kan også stamme fra 1600-tallets England hvor det refererer til hallusinasjoner som følge av et stort alkoholinntak. Etterhvert har utrykket blitt synonymt med depresjon "To have the blues". I enda større grad er det selvsagt forbundet med musikk. Første ordet kom på trykk i forbindelse med musikk var da "Dallas Blues" ble den første patenterte blues-komposisjonen. De første bluesversene inneholdt oftest en enkelt linje som ble repetert flere ganger. Tekstene refererte ofte til det harde livet til den Afro-amerikanske befolkningen. Som foreksempel Blind Lemon Jeffersons "Rising High Water Blues" som forteller om Mississippis oversvømmelse:
"Backwater rising, Southern peoples can't make no time
I said, backwater rising, Southern peoples can't make no time
And I can't get no hearing from that Memphis girl of mine."
På norsk:
"Bakevja er på vei, folket i sør har dårlig tid Jeg sa, bakevja kommer folket i sør har dårlig tid Jeg kan ikke høre Memphis-jenta mi lenger"
Det var likevel ikke var tragedie å spore i tekstene, de kunne også være humoristisk og småfrekke:
"Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me,
Rebecca, Rebecca, get your big legs off of me,
It may be sending you baby, but it's worrying the hell out of me."
"Rebecca, Rebecca, løft de store bena av meg
Rebecca, Rebecca, løft de store bena av meg
det får deg i gang, men jeg er bekymret som aldri før"
 

Den Asia-amerikanske jazzbevegelsen

hghgjfghjfgh

Den Asia-amerikanske jazzen begynte i USA på begynnelsen av 1900-tallet, selv om sjangeren var dominert av utøvere med asiatisk opprinnelse var den ikke utelukkende for denne gruppen. Det spesielle med sjangeren var blandingen av vestlige og asiatiske instrumenter samtidig som musikken holdt seg under datidens jazz-fane.

Asia møter Amerika møter Afrika

Yusef Lateef døde i 2013 og var best kjent som saksofonist, men han var også en av dem første til å bruke asiatiske instrumenter og jazz-skalaer. På Eastern Sounds-albumet fra 1961 brukte han foreksempel den kinesiske instrumentet xun. Ahmed Abdul-Malik er best kjent som bassist, men brakte etterhvert inn den ouden, et strengeinnstrument opprinnelig brukt i tradisjonell arabisk og tyrkisk musikk. Han brukte ouden gjennom hele 50-tallet. Albumene til Abdul-Malik var ofte inspirert av østen og i 1963 gav han ut The Eastern Moods of Ahmed Abdul-Malik som kom ut på Prestige. Med seg hadde han ofte musikere som trakterte det koreanske fløyten Daegeum, i tillegg til at han selv brukte det indiske instrumentet tanpura.

Joe Harriott (1928-1973) er en Anglo-Jamaikansk saksofonist som på 60-tallet samarbeidet med den indiske komponisten John Mayer (1930-2004). De skapte det de kalte for Indo-Jazz Fusion, hvor de inkorporerte elementer av jazz og indisk musikk, mens de disponerte et 10 mann stort ensemble.

Vestkysten kommer

På 70- og 80-tallet begynte musikere på vestkysten av USA som Gerald Oshita, Glenn Horiuchi, Anthony Brown, Jon Jang, Mark Izu og Russel Baba i tillegg til New York-artister som Fred Ho og Jason Kao Hwang å skape en form for hybridmusikk. Den inneholdt deres bånd til røttene i asia, samtidig som den reflekterte rundt deres liv som Asia-amerikanere, de blandet den også sammen med den Afro-amerikanske musikktradisjonen.

I senere tid har Anthony Browns Asian American Orchestra mottatt en Grammy-nominasjon i kategorien "Best Large Jazz Ensemble Performance".

Den afrikanske bluesen

Afrikansk blues er en sjanger som primært kommer fra Vest-Afrika. Typiske instrumenter som brukes i denne sjangeren er Ngoni, gitar, Kora, Calabash, Djembe og Balafon.  Sirkelen har på mange måter blitt sluttet når musikken som hadde sitt opphav i Afrika kommer tilbake til kontinentet etter å vært innom Amerika.

toure

Ali Ibrahim "Ali Farka" Touré

Ali Ibrahim "Ali Farka" Touré var en av de største instrumentalistene fra Mali. Han har ofte blitt kreditert for å bringe den Maliske musikken sammen med den Nord-Amerikanske Bluesen. Og han er på Rolling Stones liste over de beste gitaristene gjennom tidene. Han ble født i Kanau i 1939 og ble den første afrikanske Blues-musikeren som oppnådde nasjonal og internasjonal berømmelse. Han har blitt kalt «Den afrikanske John Lee Hooker» på grunn av sitt hypnotiske gitarspill.

Boubacar Traoré

Boubacar Traoré er en annen singer/songwriter og gitarist fra Mali. For mange er han bedre kjent som Kar Kar, som betyr «Han som dribler for mye». Et navn han fikk som fotballspillende barn. Boubacar Traoré er autodidakt og slo igjennom allerede på 60-tallet da han fikk oppmerksomhet for sin unike blanding av amerikansk Blues, arabisk musikk og vest-afrikanske tradisjoner. Låtene hans ble svært populære og ble spilt på radioen regelmessig, men siden det ikke ble utbetalt royalties til artister på den tiden forble han svært fattig og måtte ta strøjobber for å få endene til å møtes.

Boureima "Vieux" Farka Touré

Boureima "Vieux" Farka Touré er også fra Mali, men kan kategoriseres som den nye generasjon av afrikanske blues-musikere. Han ble født i Niafunke i 1981 og trosset farens ønske om at han burde bli soldat da han begynte på Institut National des Arts i Bamako. Suksessen lot ikke vente på seg, i 2006 gav han ut et selvtitulert debutalbum og i 2010 opptrådte han under åpningsseremonien til Fotball-VM.

Blues på Spellemann

De tre nominerte til Spellemansprisen 2016 var alle meget sterke kandidater, med veldig forskjellige utrykk. Det er hyggelig at to kvinnelige frontfigurer var nominert gjennom MK's Marvelous Medicine og Pristine, i tillegg til de gamle traverne i Billy T Band. mk

MK's Marvelous Medicine

MK's Marvelous Medicine er for alvor i ferd med å ta Norge med storm. Frontfigur, musikalsk leder og primus motor Marie Kristin Dahle har lenge blitt omtalt som et av Norges største bluestalenter. Med strålende kritikker både i norske og utenlandske medier og spillejobber på Notodden Bluesfestival er det vel ingen tvil lengre om at MK's Marvelous Medicine nå har etablert seg som et av de viktigste bluesbandene i landet. Spesielt ikke siden de nettopp vant Spellemansprisen 2016 for sitt selvtitulerte debutalbum. pristin

Pristine

Det var ekstra hyggelig at to kvinnelige sangere var blant de nominert i Blues-sjangeren. Tromsø-bandet Pristine med Heidi Solheim på vokal, Espen Elverum Jakobsen på gitar, Åsmund Wilter Eriksson på bass, Benjamin Mørk på hammond organ og Kim Karlsen på trommer introduserer en seige, tunge og blåe riff. I følge dem selv er de en gruppe som spiller psykedelisk rock blues, som henter inspirasjon fra sine arktiske omgivelser. Dette blir en spennende blanding i møte med sørstatsrocken, bluesen, soulen og funken de også tar med. Når en i tillegg tar med Heidi Solheims inderlige tilstedeværelse på scenen, vet vi at vi snakker nom god blues. Mange holdt dem som favoritt til å stikke av med årets Spelleman, men det er ingen skam å tape på målstreken for artister som MK's Marvelous Medicine. billyt

Billy T Band

Billy T Band var også nominert i kategorien Blues. De blir ledet av den norskbaserte amerikaneren William ”Bill” Troiani og med seg har han Håkon Øye, Ian F. Johannessen og Alexander Pettersen. Sammen spiller de blues, soul og r&b på en fortreffelig måte. Musikknyheter.no gav albumet deres Reckoning sy av ti mulige, de mener høydepunktet kommer på den siste låten på platen. Den stilfulle balladen I've Been A Fool, inneholder både gospel-orgel, flott gitarspill, nydelig koring og en sterk, personlig tekst.  

Rock, country og Japan

kkgjfgpop Den japanske musikkscenen er fascinerende og ofte bisarr. Mens grupper som AKB48 har dominert lydbildet på radioen finnes det masser av talentfulle undergrunnsband man bør utforske. På samme måte som i resten av verden varierer det også her hvor aktuell og populær de ulike sjangerne er, men en sjanger viser seg å være ekstremt hardfør mot trendenes tidevannsbølger, nemlig Rockabilly.

Egen vri på rockabilly

Selv om de fleste ikke forbinder fettede Elvis-frisyrer og skinnjakker med Japan, så burde du absolutt det. Så lenge det har fantes rock og blues har denne musikken funnet veien til japanske ører. Når de så produserer sin egen versjon musikken fra USA legger de oftest på sin egen tvist på det hele. Rockabilly er sammensatt av ordene rock og hillbilly, noe som beskriver blandingen av rock & roll og country. Artister Bill Haley and the Comets, Carl Perkins og Elvis Presley faller alle inn under sjangeren rockabilly. Da en av de mest kjente rockabilly-låtene Rock Around the Clock først dukket opp i Japan var den fremført japanske Chiemi Eri. Etter å ha hatt liten plass i det japanske og internasjonale mediebilde gjennom store deler av 60-tallet fikk rockabilly-musikken og kulturen en oppsving på 70-, 80- og 90-tallet. Kulturen kom også på nytt inn i mainstream-verdenen gjennom filmer som Grease og Animal House. I Japan ble Carol and the Cools populære på midten av 70-tallet, kledt sorte skinnjakker, svarte hansker og med høye bakoversleiker så de gjerne ut som en gjeng statister fra Grease, men de er kanskje det bandet som fikk mest å si for rockabilly-kulturens oppsving i Japan. På 80-tallet kom Black Cats, et klassisk rockabilly-band som også fikk oppmerksomhet i USA da de turnerte Nord-Amerika på begynnelsen av 80-tallet. Den dag i dag er fortsatt rockabilly en levende kultur i Japan med arister som The Mackshow og Peppermint Jam.

Elve-blues langs Mississippi

bassgitar

Drømmer du om å dra over dammen for å oppleve autentisk blues? Langs Mississippi River kan du oppleve litt av hvert, men også noe av det beste innen tradisjonell amerikansk blues. Mange av de gamle elvebåtene går fortsatt og er blitt tradisjonsbærere for blues- og elvekulturen.

En del av blueskulturen

En elvebåt er spesialdesignet for smale og grunne farvann, og det er oftest fraktebåter som reiser på elvene nå. Elvebåter har blitt brukt i tusenvis av år, men det var først da dampbåtene kom på 1800-tallet at de virkelige store båtene vi kjenner i dag dukket opp. Disse båtene ble i tillegg til varetransport, også brukt til persontransport langs Mississippi-elven i USA, samt som flytende casinoer. Etterhvert ble persontransporten utkonkurrert av tog, mens varetransporten fortsatte. Persontransportbåtene har gjort et slags comeback i de senere årene, da mange av de gamle fartøyene har blitt restaurert og gjort om til elvecruisebåter.

Dette er godt nytt for bluesentusiaster siden en nå kan reise på cruise ned bluesens hovedårer, mens en opplever lokale bluesartister på scenen. For såkalte Blues Cruises har blitt mer og mer populære.

sdhfnsdkfn

På eventyr med Tom Sawyer

Fra havnen i St. Louis seiler båten Tom Sawyer ut i det som kalles Gateway Arch Riverboat Cruise. Prisen på dette er bare 22 dollar og tar deg med på Missisippi i nærområdene rundt St. Louis, en tur som begynner kl. 20.00 og ender kl. 23.00. Cruiset går mellom juni og oktober på utvalgte torsdager og er svært ettertraktede, derfor gjelder det å være proaktiv og bestille på forhånd. I 2016 spilte Skeet Rodger & the Inner City Blues Band, Soulard Blues Band, Jeremiah Johnson, Big George, Marquise Knox, Bottoms Up Blues Band og Billy Peek.

Blues stars of Knoville

Litt lenger sør finner vi Smoky Mountain Blues Society. Sammen med Tennessee Riverboat Company arrangerer dem et månedlig cruise på Star of Knoxville. Turen som varer fra kl. 16.00 til kl. 19.00 tar med et nytt bluesband på hver tur. Prisen her er 20 dollar, men bare 16 dersom en bestiller på forhånd. Denne sommeren spilte blant annet James Armstrong Band, Stella Vees, Ori Naftaly, Southern Ave, Few Miles On, Groove Junction og Blues Sessions på båten.

harris

Blues og poker

Mellom St. Louis og Chicago finner vi Par-A-Dice Riverboat, i tillegg til å huse en regelmessige blueskonserter er denne båten også et casino. Casinobåtene var tidligere et vanlig syn på Missisippi, her ble det holdt pokerturneringer og en kunne spille blackjack og roulette. Det er ikke mange igjen av disse ettersom de fleste casinoene har flyttet opp på land eller inn på internett. Er du interessert i å besøke et casino på land i USA bør reise til Las Vegas og for casinoer på internett er nettcasinoer.no stedet for med info, men for den sanne Missisippi River Boat Casino-opplevelsen bør du gå ombord på Par-A-Dice Riverboat Casino.

The Pride of the Susquehanna

Drar du litt lenger øst kommer du til Harrisburg, der finner båten The Pride of the Susquehanna. Susquehanna er navnet på den største elven i det østlige USA og også her finner vi en levende blueskultur. Blues-cruisene på båten er godt kjent i lokalmiljøet, i tillegg er den fantastiske grillmenyen absolutt verdt å få med seg. Billettene for 2017 er allerede i salg, uten at line-upen er offentliggjort enda, men The Pride of the Susquehanna tar stolthet i å tilby det beste innen østkyst-blues.

Blues-magasiner

Hvilket blad skal man velge når man står på Narvesen fem minutter før toget går og hvliket blad skal man velge å abonnere på. Under følger en oversikt over de viktigste Blues-magasinene. linvingblues   Living Blues Living Blues er Amerikas eldste blues-magasin som blir utgitt regelmessig. Det ble lansert under Ann Arbor Blues Festival i 1970 og kom deretter ut fire ganger i året. I 1983 ble Living Blues solgt til Center for the Study of Southern Culture ved University of Mississippi, og bladet er opptatt av å fremheve blues som en  levende Afro-Amerikansk kulturtradisjon. De er kjent for sine fotografi og dyptgående featureartikler, i siste utgave pryder Taj Mahal forsiden, i tillegg til lengre artikler om Willie Green og utdrag fra biografien om Slim Harpo. Living Blues er i hovedsak en trykksak og nettsidene gir bare en smakebit av det som befinner seg mellom permene. Likevel har man tilgang til månedens anmeldelser og  diverse kåringer. American Blues Scene American Blues Scene eksisterer kun på nettet, der har de til gjengjeld et hav av nyheter, anmeldelser og intervjuer. Selv om American Blues Scene ikke er like dyptpløyende som foreksempel Living Blues, er de kongen av fortløpende oppdateringer og nyheter, her finner man ut hvem som spiller hva, når og hvor. Følg dem gjerne på facebook også for daglige oppdateringer.   Bluesmatters Blues Matters! Blues Matters! er et britisk blues-magasin som har klart kunststykket å få anerkjennelse på andre siden av dammen. I 2007 mottok de «Keeping the Blues Alive»-prisen av Blues Foundation og kom inn i bluesens hall of fame i 2014.  Selv om hovedtyngden ligger på den trykte utgaven av magasinet  har de en god nyhetsseksjon med åpne artikler, konsertkalender, anmeldelser og blogger. Det er også vel verdt å få med seg Blues Matters!-podcasten som inneholder intervjuer og musikktips fra et britisk bluesperspektiv. BMM   Blues Music Magazine Blues Music Magazine ser på bluesen som noe større enn dem selv, og at de har et anvsar for å spre bluesen ut til folket. Derfor gjør de alle utgavene av bladet fritt tilgjengelig 90 dager etter de kommer ut. Som medlem får man tilgang til magasinet med en gang, enten i trykket versjon eller digitalt, i tillegg til MojoWax Radio og The Blues Wire som blir publisert på nett hver søndag. The Blues Wire består av bluesnyheter fra hele verden, samt anmeldelser, festivaler og bransjenytt. Her er også en nettbutikk med et kuratert utvalg av bøker, Cder, DVDer og bøker. Som oftest kan man også lese magasinets egen anmeldelse før man bestiller noe. Bluesnews Bluesnews er godt kjent for bluesfolket i Norge og tar for seg det meste som skjer her i landet. Så fungerer de også som et organ for Norsk Bluesunion, det vil si at dersom man er medlem av Norsk Bluesunion eller en av de lokale bluesforeningene får man bladet i posten. Mye av innholdet som består av anmeldelser og nyheter er også tilgjengelig på nettsiden til en hver tid.

B.B. King

På denne bloggen liker vi å skrive om alt fra bluessjangere til kjente bluesartister, og i dag har vi kommet til legenden, the man, B.B. King. For denne mannen trenger vel egentlig ingen introduksjon — verken for blueselskere eller de som ikke er så innsatt i blues-verdenen. Dessverre mistet vi denne mannen i 2015, da han gikk bort i en alder av 89 (!) år, les videre så kan du lære om ting du kanskje ikke visste om Gudfaren for Blues.

bb king, mossbluseklubb

Tidlig liv på bomullsplantasje og pinsekirker

Riley B. King ble født 16. september 1925, i Itta Bena i delstaten Mississippi, sør i USA. Her vokste han opp på en bomullsplantasje, og fra fireårsalderen hans bestemor seg av hans oppdragelse, da hans mor forlot familien. Det var da han som ungdom sang i et gospelkor i en pinsemenighet, at hans interesse for musikk oppstod. Gleden for gitarspilling oppstod da han hørte bluesmusikk på radioen for første gang, dette førte til at han kjøpte sin første gitar og ble en selvlært gitarist. På slutten av 1940-tallet flyttet han til Memphis, og fikk oppleve sin første flik av suksess der. Dette førte til at han fikk sin første platekontrakt i 1949, med et plateselskap lokalisert i Los Angeles. Et par år senere kreerte King sitt eget band; B.B. King Review.

Første suksesser

Han fikk sin første topplisteplassering i 1952, med singelen "3 O'Clock Blues", og fra den tid ble han kjent som et av de største og viktigste bluesnavnene på 1950-tallet og senere tiår. Medfølgende denne singelen fikk han en rekke andre suksesser, og hans sanger ble verdenskjente, og var også populære her i Norge på den tiden.

På slutten av 1960-tallet prøvde King å tilfredsstille et voksende hvitt publikum, og begynte å adaptere musikkstilen til lignende bluesmusikere som Eric Clapton.

Ny generasjon med fans

I 1988 ble han kjent for en ny generasjon med fans, da han samarbeidet med det irske bandet U2, på sangen "When love comes to town". I 2006 dro han på sin "Farewell Tour", selv om det ikke skulle bli siste gang man hørte noe fra King. Han opptrådte flere ganger i senere år, ofte med sin gode venn Eric Clapton. Hans siste opptreden var 26. mai 2013, da han spilte på New Orleans Jazz Festival. Foruten sin utrolige musikalske karriere, og æren av å bli titulert som den 6. beste gitaristen noensinne av Rolling Stones Magazine — kunne fans av King også finne han andre steder, han gjestespilte nemlig i hundrevis av filmer og TV-serier, en av den passende filmen, Blues Brothers. Når det kommer til privatliv var King gift to ganger, begge ekteskapene gikk i oppløsning, mye grunnet hans mange reisedager i året. Det ryktes at han har 15 barn. 14. mai 2015 gikk B.B. King bort i en alder av 89 år.

Ma Rainey

Da vi tidligere har skrevet om blues-duoen, Blues Brothers som egentlig bare var en tulleduo, tenkte vi i dag å ta for oss en litt mer seriøs blues-artist, Ma Rainey. Dette er en breial dame som var en av de første profesjonelle blues-sangerinnene, og ble en av de første blues-artistene som fikk spilt inn musikken sin på plate. 

mo rainey, profilTidlig liv og oppvekst

Ma Rainey, eller fødenavnet Gertrude Malissa Nix Pridgett, oppga selv at hun var født april 1886, i Columbus i den amerikanske sørstaten, Georgia, i følge en folketelling fra 1910. Noe som har blitt diskutert, siden folketellingen også anslår at hun kan ha blitt født i september 1882, i en annen delstat, Alabama. Navnet Rainey fikk hun fra sin ektemann, Will Rainey, som hun giftet seg med i 1904. Hennes karriere startet i da hun opptrådte i talent-show i Georgia i tenårene. Etter dette begynte hun å opptre i såkalte minstrel-show. Videre startet hun blues-duoen,  Alabama Fun Makers Company, med sin ektemann, Will Rainey. Men i 1906 ble de med i Pat Chapelles større og mer populære, Rabbit's Foot Company, hvor de gikk under navnet: "Black Face Song and Dance Comedians, Jubilee Singers [and] Cake Walkers". På midten av 1910-tallet, tilbragte Ma mye tid i New Orleans, og her ble hun kjent med flere berømte blues-artister, blant annet Louis Armstrong, Pops Foster og Joe "King" Oliver. En annen flott blues-artist hun møtte, var en ung blues-artist ved navn Bessie Smith. Som senere skulle ende opp med å bli en av de mest berømte og anerkjente blues-sangerinnene i sin generasjon. I 1923 ble Ma kontaktet av Paramount Records, og i desember samme år skrev hun en kontrakt med dette plateselskapet. I gangsterbyen, Chicago, spilte hun inn åtte ulike sanger. Til sammen spilte hun inn over 100 ulike sanger. Plateselskapet Paramount Records drev med en intens markedsføring av Ma, og hennes popularitet spredte seg utover sørstatene. Blant annet fikk hun kallenavnene "Mother of the Blues", "Gold-Neck Woman of the Blues", "Songbird of the South" og "Paramount Wildcat". mor raineyHun spilte også inn musikk med Louis Armstrong samme året som hun hun dro på turné med Theater Owners Booking Association. Her sang hun for både svarte og hvite publikummere, noe som var ganske uvanlig og kontroversielt på den tiden. Det var lenge ryktet at Ma Rainey var lesbisk, og mange mener det var assosiasjoner til en lesbisk dragning i en del av sangtekstene hennes. Som sangen "Prove it on me" fra 1928:
They said I do it, ain't nobody caught me. Sure got to prove it on me. Went out last night with a crowd of my friends. They must've been women, cause I don't like no men.
Ifølge ryktene ble Ma arrestert i 1925, etter en episode som tok plass i hennes hjem. Her hadde visstnok en rekke kvinner deltatt i orgielignende aktiviteter. Videre i sangen "Prove it on me", synger hun:
It's true I wear a collar and a tie... Talk to the gals just like any old man.
Man trenger vel ikke lese mellom linjene for å forstå hva som menes her. Mange historikere sier at "Prove it on me" var en forløper til den lesbiske kulturelle bevegelsen på 1970-tallet, og denne sangen har blitt en kampsang for de som kjemper for homofile- og lesbiskes rettigheter. På slutten av 1920-tallet var musikkstilen som Ma Rainey bedrev med blitt utdatert, og hennes platekontrakt med Paramount Records ble avsluttet. Hun flyttet hjem igjen til hjembyen Columbus i Georgia, hvor hun drev ulike teatre, the Lyric the Airdrome og The Liberty Theatre. Her bodde hun til hun døde av et hjerteinfarkt i en alder av 53 år, i 1939.  Foruten å ha kreert en sang som har blitt soundtracket til de som kjemper for lesbiske og homofile rettigheter ("Prove it on me"), har Ma Rainey stått igjen som en av verdenshistoriens største og første blues-sangerinner. I 1983 ble hun innlemmet i Blues Foundation's Hall of Fame, og i 1990 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. I sangen "Tombstone Blues", sammenligner Bod Dylan, Ma Rainey med Beethoven, og mener de er like store artister:
Where Ma Rainey and Beethoven once unwrapped their bedroll Tuba players now rehearse around the flagpole And the National Bank at a profit sells road maps for the soul To the old folks' home and the college
ma rainey, mossbluesklubb.noI 1994, lanserte det amerikanske postvesenet et frimerke til ære for Ma. Sangen "See See Rider", som er en populær 12-taktsbluessang skrevet av Ma Rainey i 1925, inkludert i Grammy Hall of Fame. Her har du et lite utdrag fra sangteksten:            
I'm so unhappy, I feel so blue. I always feel so sad. I made a mistake Right from the start. Oh, it seems so hard to part. Oh, but this letter That I will write, I hope he will remember, When he receive' it.
Men hennes kanskje mest berømte sang, er sangen Bo-Weavil Blues:
Hey, bo-weavil1, don't sing them blues no more Hey, hey, bo-weavil, don't sing them blues no more Bo-weavil's here, bo-weavil's everywhere you'll go I'm a lone bo-weavil, been out a great long time I'm a lone bo-weavil, been out a great long time I'm gonna sing these blues to ease the bo-weavil's lonesome mind I don't want no man to put no sugar in my tea I don't want no man to put no sugar in my tea Some of them's so evil, I'm afraid they might poison me I went downtown and bought me a hat I brought it back home, I laid it on the shelf Looked at my bed, I'm getting tired of sleeping by myself
I denne videoen hører du en innspilling fra 1926, og Ma Raineys sang "Trust no man":

Blues-festivaler sommeren 2016

Vi elsker jo blues, uansett hvor og når det er. Og noe som er fantastisk med den norske sommeren, er det at det alltid er en festival et eller annet sted, i en eller annen bygd i vårt langstrakte land. Nå har vi tatt en kikk på festivalkalenderen til en del blues-festivaler, og her er våre anbefalinger. drøbak havneblues 

Trandalblues

Er du et eller annet sted i Møre og Romsdal 1.-2. juli, burde du ta turen innom Trandalblues. Her kan du få oppleve live-opplevelser fra blant andre norgesvennen , Adam Douglas, som også skal være gjestevokalist i Sykkylven Storband, amerikaneren, Chris Thomas King og flotte norske bluesmusikere som Christina Skjølberg, Spoonful of Blues og det populære nykommer-bandet, talentfulle MK's Marvellous Medicine.

Kongsberg Jazzfestival

Dette er en klassiker av en jazz-festival, som også kan sies å være en blues-festival. Ikke bare kan festivalgåere i Kongsberg se de internasjonalt populære norske artistene, Kygo og AURORA. Melody Gardot, Sivert Høyem og Kurt Nilsen kan også oppleves live, mellom 6.-9. juli.

Drøbak Havneblues

Drøbak er ikke lange veien fra Moss, bare en liten båttur oppover langs Oslofjorden, så er du der. Og på Drøbak Havneblues får du ikke bare flotte musikkopplevelser, men også en flott utsikt. Scenene under denne blues-festivalen ligger flott til rett ved Oslofjorden, så du kan nyte de flotte omgivelsene mens du hører på all den herlige blues-musikken Drøbak Havneblues har å by på. Noen av artistene du blant annet kan glede deg til å se og høre, er Raw and Older Band, Blåregn og ZZ Green, et coverband som har Fleetwood Macs, Peter Green som inspirasjon. Drøbak Havneblues tar plass lørdag 30. juli.

Blues in hell

Hell er et lite tettsted, i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Det er sikkert et koselig lite sted, men det har jo litt av et navn. Og navnet på festivalen, Blues in Hell, høres ikke akkurat som en fristende festival å dra på. Men vi kan fortelle at dette er en kjempehyggelig festival, og tar du turen hit mellom mandag 29. august frem til fredag 2. september, kan du glede deg til en helt unik blues-festival. Artister som Daniel Eriksen, MOJO Makers, Jack Broadbent og Mike Sanchez kan bivånes i Hell.

Litt om byen vi holder til i

Vi tenkte vi skulle ta en kort introduksjon om byen Moss Bluesklubb holder til i, kråkebyen Moss, selvsagt. Dette er en by som kanskje har et dårlig rykte - mye fordi vi før hadde en cellulosefabrikk, som sendte ut en ganske illeluktende lukt - populært kalt for mosselukta. Dette var en ganske intens lukt, som ikke akkurat var en lukt som folk likte å få opp i neseborene. Men fremdeles er det noen som liker å lukte denne. moss kommune, mossbluesklubb.no

Korte fakta om Moss

Moss ligger helt nord i Østfold fylke, og grenser til Vestby i nord, Våler i øst og Rygge i sør. Byen har en befolkning på 32 182 mennesker, som gjør Moss til Norges 11. største kommune. Akkurat nå er det høyre som har makten i kommunestyret, og ordføreren heter Tage Pettersen, og har sittet som ordfører siden 2011. Rent størrelsesmessig er ikke Moss store byen, den har et areal på 63,5 km².

Industri i Moss

Foruten å ha en rungende bra bluesklubb, har også Moss annen industri å skryte av. Først og fremst var det jo cellulosefabrikken som var bautaen i Moss by, men den er jo lagt ned nå. Helly Hansen, som har blitt et stort og populært merkenavn. Helly Hansen-familien kommer fra Moss, og ble etablert i 1877 av mossingen Helly Juell Hansen, og da het bedriften Helly J. Hansens Oljeklædefabrik. En stor grunn til at Moss ble grunnlagt, var at byen ligger nærme Vansjø, en stor innsjø - som både har forsynt folk og industri med vann.

The Blues Brothers

Blues Brothers startet egentlig som en tulleduo i det amerikanske sketsj-showet Saturday Night Live (SNL) i januar 1976. Og grunnleggerne var komikerne John Belushi og Dan Akroyd. Til sammen fremførte bare Blues Brothers på SNL tre ganger, men det var tre ikoniske øyeblikk. For etter opptredenene på SNL, bestemte et filmstudio at de skulle lage en film om akkurat denne blues-duoen.  blues brothers

Filmen The Blues Brothers

Selve filmen om the The Blues Brothers ble gitt ut i 1980, og kan vel karakteriseres som en krimkomedie-musikal. Den ble regissert av John Landis, og handlet om de to brødrene Elwood (Dan Akroyd) og "Joliet" Jake (John Belushi) Blues. Filmen var plassert i Chicago, i den nordøstlige delstaten Illinois. Handlingen i filmen er overskygget av alle musikalnummerne, og man får se gjesteopptredener av blant andre Aretha Franklin, Ray Charles og Carrie Fisher. Men det er en handling, og det er at Blues-brødrene må skaffe 5000 amerikanske dollar til sitt tidligere barnehjem, som kan risikere å bli lagt ned. De velger da å samle sammen sitt gamle R&B-band, og hensikten er å ha en forestilling som skal skaffe midlene for å redde barnehjemmet. Samtidig må Blues-brødrene gjemme seg for politiet, så dette skaper litt av noen morsomme forviklinger. Filmen hadde en grei suksess i 1980, men det er ikke før de senere årene at denne filmen virkelig har blitt populær. Den har nemlig blitt litt av en kultfilm.

Blues Brothers 2000

John Belushi gikk dessverre bort i 1982, bare 33 år gammel. Så tragisk som hans død var, valgte allikevel Belushi-familien og Dan Akroyd å gjenopplive The Blues Brothers. Her er da Elwood Blues alene, siden hans bror Joliet er død. Han klarer allikevel å samle sammen resten av bandet, for å ha en konsert i Louisiana. Denne filmen var en total fiasko, og var alt annet enn en kommersiell suksess.

Andre Blues Brothers opptredener

The Blues Brothers har hatt opptredener sammen, som ikke har vært på grunn av en film. De har blant annet vært på turne sammen, spilt inn albumer og det finnes et eget Blues Brothers-videospill. Hvis du tilfeldigvis er i Chicago, burde du ta turen til Wells Street i gamlebyen (Old Town). Der hadde nemlig Dan Akroyd og John Belushi en ulovlig bar, dessverre ble den stengt da politiet oppdaget den.  John Belushis bror er den berømte skuespilleren og komikeren, Jim Belushi, og han har mange ganger hjulpet Dan Akroyd som en del av The Blues Brothers.

Blues Brothers hatt

Det kanskje beste kjennetegnet på The Blues Brothers er hatten de begge brukte, helsvart om med svart remm. Dette er en klassiker, og hvis du har denne i skapet, vil man ha et kostyme til alle Halloween-parties og kostymefester livet ut. Dessuten er den svært så stilig, og et kult tilbehør å ha på seg på Blues-festivaler og konserter.